Tanker tenkt til ettertanke

2010-01-10T20:56:00.019+01:00

whitetie blackjacket

Et lite prosjekt jeg leker meg med.
Tekst og melodi finner du på Urørt og Myspace
Klikk på bildene for å gjøre de større.

White Lie

2007-05-10T21:29:00.000+02:00

Området rundt vår egen navle

Noen ganger strever jeg med å finne Gud, og har vanskeligheter for å se Gud på andre steder enn der jeg hadde forventet å finne ham. Det kan være lett å tenke at Gud og kompani tropper mannsterke opp på gudstjenesten på søndag, mens dersom vi ikke sitter med foldede hender og åpne hjerter, klare som egg for å ta imot fra Gud, dukker han ikke opp.

Gud er ikke begrenset til å oppholde seg innenfor de rammene vi har gitt for det som etter sigende skal være ”kristent”. Han har en tendens til å befinne seg på steder vi kanskje aldri hadde forventet å finne ham, og derfor har vi nok litt vanskelig for å få øye på Gud utenfor den boksen han "strengt tatt burde oppholde seg i". Dette kan resultere i at vi får et bilde av Gud som en stille og beskjeden type, og mens vi går hjem fra nok et ”skuffende” bønnemøte, legger vi ikke merke til den utrolige solnedgangen, da den ikke befinner seg i området rundt vår egen navle.

Jeg tror det ligger i Guds natur å overraske, å strekke fantasi i takt med forståelse. På den annen side skal det vel ikke så altfor mye til for å overraske en naiv verden i iherdig forsøk på å innføre båndtvang på Fader, Sønn og Hellig Ånd.

_dAVID anno Mars 2007

2007-04-22T15:26:00.000+02:00

Et forholdsvis brunt hus

-
III

Etter å ha konstatert at den er ekte, setter jeg blomsten tilbake i vasen, retter på duken og lar fingrene mine gli over bordflata mens jeg begynner å gå bortover mot dørene til venstre i rommet.

Jeg bestemmer meg for å åpne en av dørene under maleriet, den nærmest trappa, men i det jeg skal til å åpne døra, er det som om hånda mi ikke er enig, og legger seg på stedet hvil over messingklinken. Til tross for at gripeevnen i fingrene mine midlertidig har meldt pass, skjønner jeg at hvis jeg virkelig går inn for å tre over den dørstokken kan ikke fem motvillige fingre hindre meg. Dessuten har jeg fem til, ytterst på den andre hånda mi.

Spørsmålet fingrene mine stiller ved å ikke assistere meg til den andre siden av døra, er imidlertid ikke om jeg kan eller har mulighet til å entre rommet, men om det er noe jeg virkelig vil. Hva i all verden har jeg bak den døra å gjøre? Jeg har gått inn i et fremmed hus, står i en stor og flott gang, og for å kunne se bedre har jeg tent et par lys, mens gardinene fortsatt henger ned foran vinduene og kveler dagslyset. Selv om huset står der og simpelthen ber om å bli tatt en nærmere kikk på, har vel jeg egentlig ingenting her å gjøre. Det er for så vidt ingenting i veien for at jeg kan ta en nærmere kikk på hva de mange rommene har å vise meg, men jeg vet med meg selv at den eneste døra som kan lede meg videre er den som førte meg inn i huset. Jeg har blandede følelser, men vet allikevel at jeg burde forlate huset, og ikke prøve å gjøre noen andres hus til mitt eget. Noen ganger blir det så viktig for meg at et sted føles hjemme, at jeg ikke anerkjenner tankene om at det ikke er her jeg hører til, og at stedet jeg oppholder meg egentlig burde føles fremmed.

Jeg har tatt en avgjørelse, men blir allikevel stående, nesten uten å puste. Med et hvitt lommetørkle tørker jeg vekk fingeravtrykkene mine fra dørklinken. Jeg går bort til den ene oljelampa og blåser ut flammen, går over gulvet og gjør det samme med den andre lampa. For å kompensere for det stummende mørket, går jeg bort til vinduene og trekker fra de tunge mørke gardinene. Dagslyset opplyser hele rommet, og avdekker noe jeg ikke har sett før nå – engelen i lysekrona holder en hvit rose i venstre hånd. Mens engelen vugger sakte fram og tilbake, faller rosa ned på bordet ved siden av krystallvasen. Jeg går bort til bordet, plukker opp rosa og setter den i knapphullet på jakka mi - den ser fin ut.

Tredøra knirker igjen bak meg idet jeg begynner å kneppe igjen de to øverste knappene på jakka. Jeg tar et dypt trekk av den friske høstlufta, og med lette skritt går jeg ned trappa foran huset, og følger mine gamle spor mot den store jernporten og ned den lange alleen. Bak meg ligger et forholdsvis brunt hus – foran meg ligger en forholdsvis fantastisk verden.

_dAVID anno Februar til April 2007

2006-11-17T12:20:00.000+01:00

Et forholdsvis brunt hus

Døra knirker, og etterlater seg et svart hull. Jeg blir stående på den loslitte dørmatta, og ofrer et siste blikk over skulderen for å være helt sikker på at jeg er alene – ikke fordi jeg tror det er noen der, men det er bare greit å forsikre seg om sånt. En edderkopp svaier til siden i det jeg tråkker over dørterskelen, og heiser seg sakte opp før døra smeller igjen.

Det er bekmørkt. Jeg fører hånda mi rolig opp foran ansiktet, og det tar en stund før jeg skimter et eller annet. Litt etter litt begynner jeg å få et mer fullstendig bilde av rommet jeg står i – annet enn at det er et stort rom, det lukter av støv, og at jeg trolig er den første som har brutt den trykkende stillheten på en lang stund. På veggen til venstre henger det en oljelampe – jeg fisker i lomma mi etter fyrstikker for å bidra med sårt tiltrengt lys. Lampa er forholdsvis liten, men det stikker allikevel i øynene idet veka tar fyr. Det kan nesten virke som om den vil bevise at den gjør nytta si selv etter alle disse årene, og blusser opp et par ganger før den lyser en jevn, rolig flamme. Jeg går tvers over gulvet, og tenner lampa på motsatt side av rommet.

Lyset fra lampene belyser en stor gang – det er god takhøyde, og som et naturlig midtpunkt, knyttes huset sammen av rommet jeg står i.

Jeg rykker til – fyrstikken har brent seg inn til fingrene mine. Jeg lar fyrstikken falle til gulvet, og fører fingrene opp til munnen.

På veggen til venstre brytes den grønnmønstrete tapeten av to massive tredører, hver preget av en markant rund dørklink. Over de to dørene henger et svært landskapsmaleri med forgylt ramme. Maleriet er av en skog, delt i to av en smal elv – på elva flyter det en kano. En bue åpner den motstående veggen, og fungerer som portal videre inn i et mørklagt rom. Ned langs kanten av buen faller det blader, skjært ut i treverket. Rett framfor meg slynger en trapp seg oppover, fra venstre mot høyre, slått følge av et solid gelender. Til høyre for foten av trappa er det en mindre dør. En diger lysekrone henger ned fra midten av taket – porselensengelen i midten er sirklet inn av tjue hvite stearinlys på messingholdere, hvorfra rader med diamantformet glass slynger seg ned og opp til en gyllen kule som engelen hviler føttene sine på.

En mørkerød løper går fra døra og bort til et lite bord av tre i midten av rommet. Bordet har tre ben – likesom løvepoter – som sammenføyes like over gulvet, før de leder opp til den lille, runde bordplata. På bordet ligger det en hvit blondeduk hvor noen har satt en krystallvase med en rød rose i.

_dAVID anno November 2006

2006-11-15T11:29:00.000+01:00

Et forholdsvis brunt hus
–
I

På utsiden av en liten landsby, på enden av en allé, helt for seg selv, på toppen av en liten bakke, finner du et hus. En steinmur kranser inn huset, og blir sammenføyd av en høy jernport gode femti meter fra den lille trappa opp til inngangspartiet – inngangen ligger under to taksteinsbelagte skrå takflater som møtes der hver av takflatene ender, og ble en gang opplyst av to blå kuleformede lamper.

Det er et forholdsvis stort hus, og bærer preg av å ha vært der nokså lenge, lenge nok til å ha blitt en del av slyngplantene og buskasene som klynger seg til husets fire vegger. Et annet sikkert tegn på alderdom er den mørkebrune fargen som har måttet gi tapt etter flere skifter av årstider, og etterlatt seg trevirket nakent med fullt utsyn til området ellers – noe som egentlig kler huset. På innsiden av steingjerdet hviler flere års dødt avfall fra de store eiketrærne, det siste laget fra en måned tilbake. I tillegg til eiketrærne rager stolte bjørker opp på sidene av huset, og fortsetter i den hundre meter lange alleen ned til veien.

Hadde det ikke vært for at gardinene var trukket for, hadde de store vinduene gitt fullt innsyn til rommene med utsyn. Både i første og andre etasje er vinduene innhyllet av sirlige utskjæringer, hvilket veier opp for den mørke brunfargen som også her har måttet melde pass. Utbygget i taket prydes av et lite vindu i samme stil som huset for øvrig – herfra kan man holde øye med veien opp til porten, og den som eventuelt måtte ha forvillet seg ut av landsbyen, og opp mot det forholdsvis brune huset. Som høyeste punkt – litt nedenfor mønet – står restene av en pipe, og fungerer også som habitat for en liten kråkefamilie.

Til tross for et falleferdig og tilsynelatende forlatt ytre, er det et innbydende hus. I likhet med en gammel dames rynker, gir de blasse fargene huset et vennlig særpreg, og som to kloke blå øyne ”lyser” de store glasskulene imot deg. Nede på midten av huset er det en liten, nesten litt nusselig, hvit dør – hvor man går inn.

_dAVID anno November 2006

2006-11-07T09:36:00.000+01:00

Du kan kjenne på snøfnuggenes motiver

2006-10-13T16:49:00.000+02:00

Siger (...) sammen og tviholder i ripa på kanoen

Det tar et par sekunder før du legger merke til det eneste som lar seg legge merke til – tåka. Du kan ikke en gang se til den andre enden av kanoen. Da den mørke delen av skogen som ligger bak deg – hvis atmosfære var av den mer innbydende sorten – omsider lot deg bli vant til lyssettingen, befinner du deg nå på et sted med null omtanke for gjennomreisende. Det fins ingenting du kan hvile øynene dine ved, og blikket ditt flakker frem og tilbake i et forgjeves forsøk på å finne noe som helst som skiller seg ut i tåketeppet.

Som et resultat av en gryende usikkerhet, siger du sammen og tviholder i ripa på kanoen. Fingrene dine føler seg fram – ikke på leten etter noe, men et produkt av å ikke finne noe annet som kan bekrefte din tilstedeværelse. Du legger merke til at store deler av kanoens innside er ujevn – ikke tilfeldig ujevn, men i et slags mønster – og du bøyer deg ned for å se nærmere på punktene du fant med fingrene. Så langt kommer du ikke – øynene dine stopper opp ved alle de andre navnene som er risset inn på innsiden av kanoen.

Kanoens innside preges av navn, vanlige navn, men også navn du aldri har sett før, skrevet med ukjente bokstaver. De fleste navnetrekkene ser ut til å ha vært der en stund – noen uleselige – mens et fåtall ser ut til å være innrisninger fra senere tid. Enkelte av navnene er gjort store og grove, og det kan virke som om de er etterlatt der kun etter en stille anmodning fra de øvrige navnene om å være en i mengden. Andre navn er risset sirlig og pent, og gir i likhet med resten av navnetrekkene et lite glimt av opphavets personlighet og karakter. Felles for navnene er vel at de alle tilhører personer som har vært her før deg, med sine tanker og bilder av verdenen på den andre siden av tåka.

Du tar frem nøkkelknippet ditt, og risser ditt eget navn i et ledig felt rett under ripa. I det du slutter den siste bokstaven, ser du den andre enden av kanoen – og den vesle hvite fuglen som har satt seg der for å lede deg ut av tåkehavet.

_dAVID, anno Oktober 2006

2006-10-05T16:07:00.000+02:00

Et av trærne gikk lei barnålene

Du blir bare sittende uten å foreta deg noe som helst. Hvis elva stopper her, må du snu, og det er ikke mulig å drive tilbake samme vei som du kom. Du angrer vel egentlig litt på at du tok turen.

Med et lite sprang er du på steinene. Du drar kanoen et stykke oppover, og følger lyden av rennende vann til toppen av haugen. Normalt ville en elv ha blitt demotivert av denne typen utfordringer, og lagt inn årene av ren skjær indignasjon, men denne elva fortsetter like godt på den andre siden av steinene den. Ikke like smal som før, men bredere, og sannsynligvis dypere.

Du står og veier frem og tilbake om hva du skal gjøre, og bestemmer deg til slutt for å prøve å dra kanoen over steinene - det er i hvert fall ikke mulig å få den gjennom skogen på siden av røysa. Med kanoen på slep - på ustødige bein - begynner du å gå oppover haugen. Du får øye på riper på undersiden av kanoen – riper fra steiner.

Kanoen er mye tyngre enn du først hadde trodd, og det tar deg en god halvtime å få den ned på den andre siden. Du setter deg ned ved siden av kanoen og tørker svetten fra panna. Med fingeren i munnen – i et forsøk på å lindre såret fra et ublidt møte med en av steinene - legger du merke til at bartrærne har gått over til å bli løvtrær. Det kan virke som om et av trærne gikk lei barnålene, og tok ønsket om å bli løvtre på alvor. Dette var selvfølgelig et autoritativt bartre, og de andre trærne fulgte instinktivt dets eksempel.

Du begynner å få pusten igjen, og vinden virker mer kald enn avkjølende. Ikke noen grunn til å bli værende. Det faktum at du er lei av å la elva drive deg av gårde, får deg til å se deg rundt etter et alternativ. Du finner den stokken som gir flest potensielle assosiasjoner til en padleåre og legger den i kanoen. Far vel steinrøys.

Den plutselige forandringen i vegetasjon legger beslag på oppmerksomheten din, og du glir intetanende inn i en vegg av tåke som har lagt seg over elva.

_dAVID anno Oktober 2006

2006-09-27T12:05:00.000+02:00

Det er vel bare sånn skogen er

Minutter går, og omgivelsene virker ikke så fremmed som da skogen først tok bestemmelsen om å la lys være lys og mørke være mørke. Mørket er ikke den eneste faktoren som spiller en betydelig rolle lenger, og får selskap av trær og steiner som langsomt tar form i takt med strømningene i vannet. Det er rart hvordan ulike ting trenger lys for å bli mer håndfaste – i hvert fall slik øyet ser det. Det er akkurat som om steinene ikke er der før lyset slipper til, og at de litt etter litt venner seg til forandringer i sine omgivelser – forandringer i form av en person og dens kano.

Din egen nysgjerrighet får deg til å sette deg opp i båten, og som en følge av at du ikke foretar deg noe som helst, får skogen en anledning til å teste og skjerpe sansene dine. Det er som om alt rundt deg prøver å gjøre deg oppmerksom på lyder som egentlig ikke er der. Du får øye på ting som ikke fins, og kjenner smaker og lukter som bare eksisterer gjennom at skogen prøver å spille deg et lite puss. Ett øyeblikk snur du deg i én retning, det neste i en annen retning, og du får aldri øye på det som tok oppmerksomheten din – nesten litt skummelt. Det er vel bare sånn skogen er. Den bruker sitt språk til å kommunisere med deg på, og kommer vel egentlig ingen vei. Det er greit nok – du er på skogens territorium, ikke omvendt.

Like plutselig som du kom inn i denne delen av skogen, kommer du ut igjen. Sola trenger seg igjennom tretoppene og når til sist fram til nesetippen din. Munnen former seg til et smil i det du begynner å få igjen varmen, et bedrøvet smil ved tanken på at sola ikke kommer til over alt. Du ser deg tilbake – kontraster. Kroppen din blir kastet fremover – kanoen står bom stille. Ikke så rart i grunn – kanoer går ikke så godt på stein.

_dAVID anno September 2006

2006-09-20T11:20:00.000+02:00

Giraffer ved et vannhull

Du står nå ved den elva som starter ganske rolig, og blir striere og bredere etter hvert som den snor seg gjennom skogen. Skogen går sydover, og er for så vidt ganske dyp selv om den starter forholdsvis ynkelig med kun noen få bjørketrær ved enden av en stor grønn eng. Du kan dra nytte av kanoen som er dratt opp på land rett ved elva dersom du vil gjøre din entré i skogen til en av de mer forsiktige og ikke fullt så strabasiøse. Allerede nå ser du at det ikke ble med de få bjørketrærne du først fikk øye på, men at skogen begynner å bli tettere idet du padler deg av gårde. Du behøver egentlig ikke å padle heller. Du legger padleåra fra deg i elveleiet og begynner å drive innover.

Til tross for at ansamlingen av trær begynner å bli mørkere i fargen og tettere i konsistensen, er det ikke en skummel skog du er på vei igjennom, men heller en av de skogene som får deg til å lure på hvordan dunkle farger og ukjente lyder kan virke så spennende. Det er ikke så vanlig med en tett barskog gjennomboret av en relativt bred elv, så dette stedet er noe for seg selv. De tykke trerøttene trenger seg ut av elvebredden og ned i vannet, og minner egentlig mest om giraffer ved et vannhull. Når man sitter og driver nedover en elv på denne måten, får man tid til å se ting man vanligvis ikke hadde sett, og se likheter mellom ting av forskjellig verdener. Som for eksempel giraffer og trerøtter.

Akkurat i det kjedsomheten begynner å melde seg, gjør elva en sving, retter seg ut igjen, og man ser trærne som har lagt seg i en buegang over elva. Kanskje røttene ikke har gjort nytten sin, og trekrona forsto at den måtte ta saken i egne hender ved selv å lene seg ned i vannet for forfriskninger. Det siste sollyset blir borte bak svingen idet du snur deg rundt for å få et siste glimt av ringene dannet av steiner du slapp i vannet.

_dAVID anno September 2006

Med øynene festet på skyene

2006-09-01T12:55:00.000+02:00

Legger meg ned på gresset og titter opp. Noen ganger liker jeg å være alene. I utgangspunktet ganske kjedelig. Man tilbringer tross alt mye tid med seg selv. Men allikevel er det noe med det å være sammen med meg selv som fascinerer meg. Ikke fordi jeg er en så usedvanlig interessant og festlig person, men tanker skapes i hodet, noen ganger ut fra ingenting. Andre ganger skapes bilder og tanker av sanser og inntrykk der og da, eller det blåses liv i fortiden.

Det å ligge og tenke på tilsynelatende ingenting, men allikevel på det som opptar meg mest, meg selv, gir meg egentlig ganske mye. Ingen til å se på meg, iaktta meg, snakke om eller til meg. I det hele tatt ingen til å frarøve meg ”ensomheten”. Jeg trenger ikke å tilfredsstille andres usagte krav, heller ikke mine egne krav til meg selv i andres nærvær. Det er ikke rart jeg føler meg fri når jeg er alene. Jeg driter mer i hva jeg gjør siden jeg slipper å spille skuespill for å opprettholde en viss aksept hos andre mennesker, og står fritt til å prøve ut nye ting uten å stå i fare for å måtte svare på tiltale fra andre, i form av ord og blikk og tanker jeg vet de har om meg.

Samtidig som jeg liker å tilbringe tid for meg selv, har jeg også en trang til å ha en innvirkning på andre mennesker. Jeg vet for så vidt ikke omfanget, men jeg liker å si, å tolke det dit hen, at jeg har en betydningsfull innvirkning på min omgangskrets. Det er bare vanskelig noen ganger å vite hvor mye av hvordan jeg forholder meg til andre er preget av dem, og hvor mye som er preget av meg selv. Alenetiden min er vidt forskjellig fra tiden jeg tilbringer med andre, og det får meg til å lure på i hvilken grad jeg er en hykler.

Til tross for at mye av det jeg fyller tiden min med når jeg er alene burde avvike fra tilbrakt tid med andre, går tankene mine ofte, ironisk nok, til hendelsesforløp med andre mennesker. Tiden flyr, med øynene festet på skyene.

_dAVID anno Juni 2006

Noe à la "Plumbomannen"

2006-08-29T16:10:00.000+02:00

Prolog:

Da jeg hadde skrevet de to forrige ”tankene” mine om tro og håp, tenkte jeg at det må finnes et naturlig sted å fortsette. Etter mye frem og tilbake, og flere timer med dyp tenkning, begynte tankene mine å svirre rundt det her med kjærlighet. Bibelen sier mye om det, og det er et viktig tema for mannen i gata. For at dette ikke skal bli for langt, prøver jeg å skrive uavhengig av, i den grad det er mulig, Bibelen, og andre hyppig brukte kanaler inn til hjernen min.

Kjærlighet ~het f1 el. m1
1	varm, hengiven følelse for noe(n) k- til hjemmet, nesten, fedrelandet, folket, naturen, kunsten / Guds k-
2	erotisk følelse, hengivenhet for en annen person k-en mellom mann og kvinne / k- ved første blikk / den store k-en / lide av ulykkelig k- som ikke blir gjengjeldt / fri k- seksuelt samliv uten ekteskap / gammel k- ruster ikke taper seg ikke
3	gjenstand for kjærlighet (1,2) hun ble hans store k-* / bøker er hennes store k-
4	k- på pinne sukkertøy festet på en pinne (EDD i samarbeid med Seksjon for leksikografi og målføregransking, 2005)

Symbolet for kjærlighet er et hjerte, et indre organ med en sentral rolle i livets dans på rosekratt. Alt blod går gjennom hjertet og holder blant annet lungene med oksygen. Man kan høre noen si ”Jeg har et hjerte for…” et eller annet. Her innehar ordet ”hjerte”, i tillegg til rollen som fysisk hjerte, rollen som abstrakt hjerte. Et hjerte med et like stort behov for en fast strøm av ”blod” som blodpumpa montert litt til venstre i brystregionen. Denne formen for røde og hvite blodceller kan opptre i form av tid, engasjement og tankeliv, og livet går i bane rundt det man er glad i og har hjerte for.

”Jeg elsker deg over alt i verden, du min kjære smørblomst,” sa hun og kysset ham ømt på kinnet. ”Var du en busemann ville jeg ha valgt deg først,” sa han og gjengjeldte kysset. Kjærlighet? Joa, god gammeldags kjærlighet. Eller det er vel egentlig ord og handlinger som taler om kjærlighet, og betegnelser innebærer vanligvis mer enn ord som omtaler det.

Kjærlighet er enkelt, eller det er i hvert fall ment å være det. Jeg liker en person litt over gjennomsnittet, og ferdig med det. Alt kjærligheten fører med seg, derimot, er ikke fullt så simpelt. Er jeg glad i noen, bruker jeg tid med vedkommende, gir deler av meg selv og forventer ofte å få noe tilbake. Det er den siste delen som gjerne blir litt kinkig. Jeg ønsker noe i retur for det jeg gir i form av engasjement, samkvem og materielle goder. Hadde jeg slått meg til ro med at kjærlighet kunne være en ensidig greie, slapp jeg å sette meg ned for å nappe ut torner etter en mislykket svingom med livet som dansepartner.

Kjærlighet innebærer forpliktelser, som oftest ikke i form av skrevne obligasjoner, men som et naturlig produkt av at man er glad i noen. Jeg behøver ikke å inngå en avtale om å gjøre en tjeneste for noen dersom mitt eneste ønske er å glede vedkommende. Jeg blir drevet av at jeg kan glede en jeg er glad i. En slik hengivenhet innebærer dog visse faremomenter. Før du vet ordet av det, har du henda fulle, med ”Plumbo” og tette avløpsrør på programmet. Nå skal det sies at det ikke er helt uten grunn at Gud har skapt en bråte med søte jenter, med ”Plumbo” på handlelista eller ei. Uansett,

jeg har et ønske om å være i besittelse av et tjenerhjerte à la ”Plumbomannen”, og en kjærlighet som går på tross av, ikke på grunn av. Jeg har lyst til å vise et engasjement med utgangspunkt i noe mer, noe høyere, og som jeg slipper å nøre opp under kun på egen hånd. Den kjærligheten jeg jager etter, er ikke en kjærlighet som kommer som en instinktiv retursalve til et velment pilskudd i regi ”Amor”. Jeg vil ha et hjerte for andre mennesker, med utspring i et ønske om å være dem til glede, fremfor et ønske om å få noe selv. Det er på den annen side fryktelig vanskelig å opprettholde en slik holdning. Jeg trenger derfor å minne meg selv på at det ikke er noe jeg er ment å klare på egen hånd, og at jeg står overfor noe som var sterkt nok til at en mann frivillig lot seg spikre opp på to tømmerstokker, uten tanke på seg selv. Det er den kjærligheten jeg vil vise andre mennesker. En kjærlighet uten selviske motiver, som elsker fordi det er nettopp det den er ment å gjøre.

_dAVID anno August 2006

Jeg vil ha en blå ballong

2006-06-29T11:46:00.000+02:00

Det er et lite snev av tro i det å håpe, og når man tror på et eller annet, innebærer det håp.

Du kan høre noen si: ”Jeg håper jeg gjør det bra på eksamen” eller ”Jeg håper jeg møter drømmeprinsen min snart”. Det siste tatt fullstendig ut av det blå. Vi håper på mange små ting, men også på de litt større. Jeg håper, og tror, at Gud skal bruke meg. Jeg håper at jeg får se store ting i livet mitt, ting som kommer som en følge av at jeg tror og håper. For å komme til et sted hvor jeg begynner å tro på de større tingene jeg tidligere kun har turt å håpe på, er jeg ofte nødt til å håpe på litt mindre ting, ting jeg klarer å ha tro for. Derfor håper jeg at jeg rekker toget, at en kompis møter til avtalt tid, at jeg får en teddybjørn og den blå ballongen jeg ønsker meg.

På den annen side er det enkelte ting det ikke er så vanskelig å håpe på. Det være seg fordi håp ikke nødvendigvis representerer noe man ser på som realistisk, men enkelte ganger kun en drøm om noe som ligger langt fram i tid, men like fullt rett under hjernebarken.

Ankeret er et bilde på håp. Ankerets funksjon er å hindre en båt fra å drive av gårde. Når vi begynner å håpe på noe, slenger vi ofte ut et anker. Vi klamrer oss fast i håp om at noe, eller noen, skal komme og redde oss. Når vi har blitt reddet og kan heve ankeret, beveger vi oss videre og håper på noe som ligger enda lengre frem i tid, for deretter å kaste anker igjen.

Det er viktig å håpe. Har man ingen ting å håpe på blir det vanskeligere å leve, vanskeligere å takle skuffelser. Våger man å håpe, våger man å bli skuffa. Det er ikke uten grunn at tro og håp ikke har eksakt samme betydning, samtidig som det er en grunn til at de to går så tett i hverandre.

Håp har kontinuitet. Man slenger ikke ut et håp, glemmer hva man håper på, og plutselig en dag når håpet er gått over i virkelighet, er man ferdig med å håpe for en stund. Håpet fødes av tanker eller drømmer, driver videre på en bølge av antydninger og glimt av hva som venter en, for til slutt å legge seg til ro på en øy etter godt utført arbeid. Mens håpet venter på å bli brakt videre til sydligere strøk, lever ”avkommet” livets glade dager, med en større tro på drømmer enn før, drømmer uten opprinnelig basis i virkeligheten.

_dAVID anno Juni 2006

Tørketrommel og stavmikser

2006-06-21T15:25:00.000+02:00

Hva gjør at jeg begynner å tro? Eller hva gjør jeg for å få andre til å tro? Jeg tenker ikke nødvendigvis på å tro på Gud, men bare det å tro på et eller annet.

For min egen del har det mye å si hvem som sier noe til meg om jeg tror det som blir sagt. Kommer det en heller tvilsom figur opp til meg og forteller om en helt fantastisk måte å tjene penger på, eller prøver å selge meg en tørketrommel med innebygd stavmikser og USB-inngang, skal det litt til for at jeg tror vedkommende. Vil derimot en kompis av meg, som jeg respekterer og har lært å stole på, prøve å selge meg dette tørketrommelvidunderet, ofrer jeg det i hvert fall en tanke. Jeg stoler tross alt på min egen dømmeevne til å velge venner det går an stole på.

I andre rekke kommer det jeg eventuelt skal begynne å tro på, få tro for. Personlig har jeg ikke bruk for en tørketrommel med alt mulig unødvendig ekstrautstyr. Jeg har for så vidt ingen vaskemaskin heller, så en tørketrommel blir i mitt tilfelle ekstrautstyr i samme grad som en stavmikser hadde blitt. Uansett, når jeg blir presentert for noe nytt begynner jeg å snu og vende på det og vurdere i hvilken grad dette kan tjene meg. Min egen interesse er avgjørende for at jeg skal begynne å tro på, eventuelt kjøpe eller ta i bruk, noe jeg tidligere ikke har vært ute for.

Er tro så egoistisk? Er jeg så egoistisk? Jeg sier i hvert fall at jeg ikke vil gå inn for å bare tenke på meg selv. Jeg sier at jeg vil hjelpe andre; fattige barn i Afrika, en nabo som trenger hjelp med å måke snø, foreldrene mine. Når alt kommer til alt er det vanskelig å ikke tenke på seg selv, å handle for at noen andre enn meg selv, og kun dem, kan nyte godt av det.

Veien vekk fra egoisme er ofte ett skritt av gangen. For meg begynner veien til en tro uten selviske motiver med å tro på en som gjorde noe stort for meg, uten tanke på seg selv. Hver dag vil jeg prøve å tro uten å tenke på hva det gagner meg, fordi det var en som levde, og fortsatt lever, på en måte som gjorde at jeg begynte å tro.

_dAVID anno Juni 2006

Kameler og sånn

2006-06-21T11:26:00.000+02:00

Et lite tankekors: Kameler går av med døden uten å ha funnet en mening med livet.

Alt er kanskje relativt, men kameler blir, når alt kommer til alt, drevet av andres ønsker og forståelse av hvorfor vi eksisterer. Til tross for at det er et faktum som er vanskelig for en kamelelsker å innse, er det allikevel sant. Ingen kameler setter foten ned og sier: ”Stopp en halv. Nok er nok. Hvordan skal jeg få realisert meg selv ved å dasse gjennom nok en ørken?” Det høres litt dumt ut. Ikke vel?

Her ligger en fundamental forskjell mellom oss og kameler. I meningen med livet mener jeg. Det og puklene. Mennesker stresser av gårde for å finne ut hva det egentlig er de skal her nede. Vi går rundt og venter på at vi skal få skriften på veggen (Daniel 5:5) eller at et esel (4. Mosebok 22:28) skal komme på døra og gi oss en smekk og noen retningslinjer. Kristne er ofte ihuga meninga-med-livet-jagere, og ikke uten grunn. I Jeremia 29:11 står det at Gud vil gi oss ”fremtid og håp”, en mening med livet.

Har Gud en mening med livet mitt, med livet ditt? Har Han store planer for hva vi skal utrette? Det er ofte jeg ber Gud om å gi meg en visjon, en drøm. Jeg ber om at han må vise meg hva jeg skal gjøre ”når jeg blir stor”. 9 av 10 ganger sitter jeg skuffa tilbake og tenker ”Blææ!”. Litt av grunnen til dette tror jeg er at jeg ikke trenger å vite hvor jeg er om 20 år, selv om jeg noen ganger syns jeg burde få greie på det. Livets promenade, eller karavane om du vil, innebærer ofte at Gud sier: ”Gå bort til han fyren der og prat med ham,” ”ta et brevkurs i spansk” eller ”sett deg på den kamelen og ri ut i ørkenen.” Til slutt ender du opp ved en oase og det går opp for deg hvorfor du sitter og gynger på toppen av en kamel.

Selv om jeg ikke alltid jeg føler at Gud sier noe spesifikt til meg, vil jeg allikevel forsette med å ta valg i tråd med Guds ord og be Han om å velsigne valgene jeg tar. Meningen med livet er tross alt ikke et tåkelagt mål langt der borte. Meningen med livet er ting jeg liker å drive med til daglig, relasjoner til andre mennesker. Jeg tror meningen med livet er en daglig overgivelse til Gud.

Et lite tankekors: Mennesker kommer til verden med en mening med livet.

_dAVID anno Mai 2006