Noe à la "Plumbomannen"

Prolog:

Da jeg hadde skrevet de to forrige ”tankene” mine om tro og håp, tenkte jeg at det må finnes et naturlig sted å fortsette. Etter mye frem og tilbake, og flere timer med dyp tenkning, begynte tankene mine å svirre rundt det her med kjærlighet. Bibelen sier mye om det, og det er et viktig tema for mannen i gata. For at dette ikke skal bli for langt, prøver jeg å skrive uavhengig av, i den grad det er mulig, Bibelen, og andre hyppig brukte kanaler inn til hjernen min.

Kjærlighet ~het f1 el. m1
1	varm, hengiven følelse for noe(n) k- til hjemmet, nesten, fedrelandet, folket, naturen, kunsten / Guds k-
2	erotisk følelse, hengivenhet for en annen person k-en mellom mann og kvinne / k- ved første blikk / den store k-en / lide av ulykkelig k- som ikke blir gjengjeldt / fri k- seksuelt samliv uten ekteskap / gammel k- ruster ikke taper seg ikke
3	gjenstand for *kjærlighet (1,2) hun ble hans store k- / bøker er hennes store k-
4	k- på pinne sukkertøy festet på en pinne (EDD i samarbeid med Seksjon for leksikografi og målføregransking, 2005)

Symbolet for kjærlighet er et hjerte, et indre organ med en sentral rolle i livets dans på rosekratt. Alt blod går gjennom hjertet og holder blant annet lungene med oksygen. Man kan høre noen si ”Jeg har et hjerte for…” et eller annet. Her innehar ordet ”hjerte”, i tillegg til rollen som fysisk hjerte, rollen som abstrakt hjerte. Et hjerte med et like stort behov for en fast strøm av ”blod” som blodpumpa montert litt til venstre i brystregionen. Denne formen for røde og hvite blodceller kan opptre i form av tid, engasjement og tankeliv, og livet går i bane rundt det man er glad i og har hjerte for.

”Jeg elsker deg over alt i verden, du min kjære smørblomst,” sa hun og kysset ham ømt på kinnet. ”Var du en busemann ville jeg ha valgt deg først,” sa han og gjengjeldte kysset. Kjærlighet? Joa, god gammeldags kjærlighet. Eller det er vel egentlig ord og handlinger som taler om kjærlighet, og betegnelser innebærer vanligvis mer enn ord som omtaler det.

Kjærlighet er enkelt, eller det er i hvert fall ment å være det. Jeg liker en person litt over gjennomsnittet, og ferdig med det. Alt kjærligheten fører med seg, derimot, er ikke fullt så simpelt. Er jeg glad i noen, bruker jeg tid med vedkommende, gir deler av meg selv og forventer ofte å få noe tilbake. Det er den siste delen som gjerne blir litt kinkig. Jeg ønsker noe i retur for det jeg gir i form av engasjement, samkvem og materielle goder. Hadde jeg slått meg til ro med at kjærlighet kunne være en ensidig greie, slapp jeg å sette meg ned for å nappe ut torner etter en mislykket svingom med livet som dansepartner.

Kjærlighet innebærer forpliktelser, som oftest ikke i form av skrevne obligasjoner, men som et naturlig produkt av at man er glad i noen. Jeg behøver ikke å inngå en avtale om å gjøre en tjeneste for noen dersom mitt eneste ønske er å glede vedkommende. Jeg blir drevet av at jeg kan glede en jeg er glad i. En slik hengivenhet innebærer dog visse faremomenter. Før du vet ordet av det, har du henda fulle, med ”Plumbo” og tette avløpsrør på programmet. Nå skal det sies at det ikke er helt uten grunn at Gud har skapt en bråte med søte jenter, med ”Plumbo” på handlelista eller ei. Uansett,

jeg har et ønske om å være i besittelse av et tjenerhjerte à la ”Plumbomannen”, og en kjærlighet som går på tross av, ikke på grunn av. Jeg har lyst til å vise et engasjement med utgangspunkt i noe mer, noe høyere, og som jeg slipper å nøre opp under kun på egen hånd. Den kjærligheten jeg jager etter, er ikke en kjærlighet som kommer som en instinktiv retursalve til et velment pilskudd i regi ”Amor”. Jeg vil ha et hjerte for andre mennesker, med utspring i et ønske om å være dem til glede, fremfor et ønske om å få noe selv. Det er på den annen side fryktelig vanskelig å opprettholde en slik holdning. Jeg trenger derfor å minne meg selv på at det ikke er noe jeg er ment å klare på egen hånd, og at jeg står overfor noe som var sterkt nok til at en mann frivillig lot seg spikre opp på to tømmerstokker, uten tanke på seg selv. Det er den kjærligheten jeg vil vise andre mennesker. En kjærlighet uten selviske motiver, som elsker fordi det er nettopp det den er ment å gjøre.

_dAVID anno August 2006